Siste innlegg fra mellomamerika

Jeg og johanne, har siden belize, reist med en ekspressferge til mexico og hatt noen sparsommelige dager paa Yucatan-halvoya; Den nederste delen av mexico som forst og fremst er et strandparadis for “de tjukke og de gamle og de torste”, men ogsaa mayaruiner. Paa de 4 dagene vi hadde til overs for mexico har vi sett noen av de mest kjente ruinene, Chichen Itza for begge og kun jeg dro til Tolum (=veggen) mens Johanne fikk endelig gjort et etterlengtet dykk blandt korallrevene. Igaar kjopte jeg og johanne oss en mexikansk gitar hver!

Idag skal vi kun bruke noen timer paa stranden her i Playa Del Carmen, ett turistmekka med noen gater som aldri har sett annet enn souvinirsjapper og innpaaslitende hasjselgere. Senere paa dagen skal vi uansett prove aa komme oss til Miami for aa oppleve selveste Independence Day paa tradisjonelt vis; grillmat og ol paa stranden (ikke helt 17.mai).

Hasta la vista Centralamerica, y viva la pura vida bastante!

Honduras og guatemala, siste halvdel

Det er fakta at min PC er stjaalet, jeg saa tyven selv naar han tok den gjennom vinduet midt paa natten. Jaja. Dette skjedde noen dager inne i guatemala, og jeg hadde allerede tenkt at en blogg var paa sin plass en stund. Problemet var bare rent saa enkelt at det har ikke vaert tid til blogging, naar hver dag er fulle av andre, artigere ting aa gjore fra sol opp til sol ned. Etter at jeg kom til guatemala, og johanne joina meg igjen paa reisen, har det simpelt hen ikke vaert internett muligheter. Endelig “off the beaten track”, som lonely planet saa fint omtaler det.

Honduras og Guatemala tilbyr opplevelse i alle sjangre, alle! Forste virkelige mayaspor begynner i honduras, og bay island, 50 km fra kysten tilbyr noen av de beste snorklingspottene paa kontinentet. Guatemala med sine oerten vulkaner, vannparadiser som attilia og semuc champey og ikke minst den mest imponernde samlingen av historie og byggekunst fra oldtiden jeg har noensinne sett, Tikal, hvor du nesten for deg selv kan gaa rundt da alle charterturister ikke har noen interesse av aa reise timesvis inn i jungelen for aa finne ruinene.

Naa er vi i belize og chillern max. Her er det Lobster-Fest og h;ysesong for sjolivet, saa snorklingen er virkelig ikke saa vaerst heller Johanne er superbrent paa ryggen, samt mange flere steder (!) saa hun synes vi synd paa disse dager.

TBC

Skribleri etter en uke i Nicaragua, dag 15

En uke kan jeg ikke egentlig si er nok for å se alle stedene det nye favorittlandet her nede har å by på. Den andre dagen min her møtte jeg Lennart ved et slumptreff, en fra oslo som jeg møtte i bolivia da også ved en tilfeldighet. Så vi utvekslet noen historier, ble kjent med to canadiere og en bergenser i tillegg og så reiste vi sammen som en litt merkelig famile frem til idag. Må jo reise videre for å møte johanne i nord om nå ikke så altforlenge!

Som de andre landene er det fine strender overalt, så det er ikke egentlig det jeg vil presisere mest, selv om jeg var noen dager på et fint sted med strender i alle retninger med sykkelavstander. Hvis man ser på kartet finner man fort landet ved å se etter en stor innsjø i midten. Uti der har det seg sånn at det har vokst opp to store vulkaner med en liten landestripe som kobler de to sammen. Den største av dem, La Concepción (1610 moh og er en av de 19 vulkanene i landet) hadde utbrudd sist i 2010 og er fortsatt aktiv. Klart vi gikk opp for å se! Sånn ca 60 høydemeter fra toppen måtte vi snu på grunn av at noen gassutslipp sperret fjellsiden vi skulle gå opp den akkuratt da! Ergelig nok fant jeg ut senere at noen guider har gassmasker med, men det hadde ikke vår. Jaja… vi hadde uansett en veldig fin tur, og vi hadde hele vulkanen for oss selv fordi ikke mange gjør den turen så det er noe jeg anbefaler til alle reisefrender!

Ellers var jeg jeg jo på disse strendene i San Juan del Sur, hvor jeg leide en sykkel som kapitulerte langt utpå landeveien. En hyggelig fattig mekaniker fikset det utrolig nok selv om jeg ikke trodde det var mulig. Etterpå syklet jeg videre til en strand jeg hadde helt for meg selv bortsett fra et par locals. Det var najs. Siste jeg gjorde var to netter i Granada som jeg akkurat kom fra. Der tok vi en tur opp på et sted vi kunne se 5 kratere på en gang på samme fjell og i tillegg gå i en flaggermushule. Awesome sted, aner ikke hva det het!

Hadde jeg hatt mer tid skulle jeg gjerne sett Leon og stått på sandboard nedover en vulkan og besøkt El Castillo, en by som står på påler i en elv sies det. Da har jeg ihvertfall en god grunn til å dra tilbake til Nicaragua.

Vamos a Honduras, pura vida!

Fugler kan være beroligende, dag 8

 

I går kjørte jeg avårde fra playaen, ikke fordi jeg ville men fordi man har nå bare en viss tid her før man skal hjem til Norge… for å feriere mer.

Jeg kom meg men noen timer på buss til høyere strøk med mildere vær og cloudforest terreng. Det tror jeg etter å observert det endel, er litt tettere skog enn vanlig skog. Neeeemlig… en ekspert har kommet, sett og konkludert. Med mye gåing i morges uten å se så mye (hørte noen beroligende fuglelyder, men eneste jeg spottet var en bydue (?)) dro jeg til en slik ei actionpark som de kaller det, og kjørte ziplines. Det er vaiere som vi henger i og ruller over mellom trær i jungelen. Det var OK, men høydepunktet var noe de kalte tarzanslenging på slutten av opplegget. Det var et dropp på rundt 15-20 meter hvor man først var i fritt fall før man ble fanget opp av tauet, litt som en stooor pendel. Awesome!

 

I morgen drar jeg til Nicaragua så tidlig som bussene begynner å rulle. Jeg håper på billigere backpackeliv der og mindre fete-dumme-amerikanere-turisme der. Følg med for mer midt-amerika stuff

Hvordan approacher man mellomamerika? Dag 6

Jeg hadde definitivt ikke kommet til mellomamerika for å utforske store suburbane byer som Panama City og San Jose som begge oppfylte ryktene som shitholes i en ellers tropisk og spennende lengdegrad. Dag 4 og 5 på tur var dager med reising mellom storbyene, og overnatting på et noe tilfeldig sted som jeg ikke behøvde å være mer enn nødvendig på. Jeg følte meg litt sliten og den typiske paranoid-for-at-alle-vil-robbe-deg følelsen var for alvor begynt å ta rot når jeg igår kom til en liten landsby kalt Quepos. Selv om noe turistifisert, var stemningen her helt annerledes. Jeg lodget inn på et laidback hostel, som bare var chill med sofakroker, solsenger og surfbrett på alle veggene.

Jeg tror det var her chillern offisielt startet.

Stikkord fra chillern:

Tidevannsstrender, vennlige aper, dovendyr (yeaaaahh…), strender (hvis andre strender jeg har sett før bare kan skamme seg over), tarzanlianer, mer aper (de er overalt!), flyrestaurant, taco uten korriander, 100 % RF så du kan bade mens du bader (yo dawg!..)

Man approacher mellomamerika med å bo ved havet!

Litt frå La Paz!

Den usminka sannhet anngåande ståda her i Bolivia e at det rett og slett e litt ensomt og kjedelig. Det å bu aleine i et kjempestort hus e kjipt. Heldigvis e Berta her, og heldigvis kjenne eg nåken bolivianera. Men eg savna  ha folk rundt meg heile tida. Etter å ha levd i 5 fine måna med sosial overdose e det kjemperart å ikkje høyre andre lyda i huse enn et svakt sus frå trafikken nede i gata. Men- eg må berre konsentrere meg å lese alt eg kan. So sånsett kunne eg vel ikkje hatt det beire tilrettelagt? (prøva eg å sei til meg sjøl) Bli i alle fall fint å bli ferdig med muntlig og vende nasa mot Guatemala og Halvor. ÅÅÅ som eg gleda meg til det! Å dessuten. Når han her: http://www.youtube.com/watch?v=jeXVqD_ZhnE   klara å være superglad uansett ka- so burde eg og klare det.

Byen uten sentrum, dag 3

Ja, det er riktigere enn trolig. Det er faktisk ikke et sentrum i Panama By som man er enig om er “kjernen”. Jeg lette faktisk i hele dag etter et sted hvor jeg kunne se noe sentrum-aktig, som man gjerne gjør, men uten hell. Med litt forhøring med noen pannekaker (panamanere (folk fra panama)) fikk jeg dette bekreftet.

Etter å faktisk ha vært på et MUSEUM over Panama sin historie, har jeg fått laget meg noen teorier. Kanalen hadde så stort i fokus under perioden hvor Panama by var i bli-stor-by-fasen, at ingen tenkte stort over byplanleggingen. De fleste tilflytterene var arbeidere på kanalen som uansett var lavklasse, og fikk bare det aller mest grunnleggende. Det var jo faktisk opp til 100.000 midlertidige arbeidere på kanalen til tider, og om alle skulle hatt villa på stranda og autostrada til døra…. jeg ville helle brukt pengene på is, yo!

I dag var egentlig dagen hvor jeg prøvde ut alt som i det hele tatt var omtalt om i pan. city guide boka. Største smellen ble en jungelpark, som på noen ganger størrelsen til frognerparken ble den svetteste turen på lenge. Med litt flaks skulle jeg visst ha kunnet se tapir, maursluker og dovendyr (!). Men ei så jeg mer enn sommerfugler.

Kanalen, dag 2

Prosjektet som ble ferdig for over 100 år siden står som fortsatt en stor ingeniørkunst, og tørre fakta fra båten forteller mer om dimensjonene av bragden enn forventet. Tar bare fra hva jeg kan huske (eller tror jeg husker!).

- Franskmenne begynte prosjektet, 22 000 mennesker ble drept mens de holdt på og de fullførte ca 10% av kanalen. Fail!

- Amerikanerne som tok over mistet vesentlig ferre folk, grunnet tvangsdusjing daglig av hele armeen av arbeidere. Lønn fikk de bare hvis de var rene nok (!)

- Hvis vi fjerner alle atomsprengninger, så var sprengladningene brukt for å sprenge vekk fjell og stein under prosjektet dobbelt så stort som all annen bruk av sprengladninger brukt tilsammen i resten av verden. (What? Burde nesten kvalitetsikre så syke fakta)

- Ferskvann som tapes i slusene hver dag i panamakanalen er rundt det samme som New York forbruker vann årlig. Likevel kommer bare 22 skip igjennom kanalen daglig.

- Det er dyrere å kjøre igjennom kanalen jo tyngre båten din er (selv om det ikke egentlig gir noe fornuft). Den dyreste gjennomfarten noensinne ble gjort av norske crusskipet Pearl, som måtte betale ca 1,9 mill kroner for å unngå en omvei rundt patagonia på 22 dager ekstra.. Jupp, skjønner hvor pengene for en krusbillett tar vegen.

This slideshow requires JavaScript.

Backpacketuren dag 1.

Det var bare jeg som dro igår natt fra bolivia, for denne gangen. Johanne måtte bli igjen for eksamen, så de første 3 ukene i mellomamerika kunne henne dessverre ikke bli med på.

I panama by var jeg plutselig. En liten tur ut på byen ble det, og noen få bilder viser litt av hvafornoe jeg så.

Imorgen drar jeg på panamakanalen med en crusbåt. Chillern!

Fridssyssling i La Paz

I går etter at eg hadde vore på El Alto for å jobbe med feltarbeidet mitt møtte eg Anne Sofie i sentrum for å ta tima i Charango. Det høyrest ikkje so fint ut enda, men når eg kjem heim kan eg sikkert ha en minikonsert viss nåken vil?!

Tenk, av alle mulige so fann vi en japaner so kunne lære oss de her fine bolivianske (eller andiske?) instrumentet.. Men kjekt var det i alle fall! No er det tilbake til skulebenken. Ciao.